Hizib kommer fra stavelsen som kan tolkes som en hær, gruppe, gruppe eller tropp. Å dømme ut fra redaksjonen eller arrangementet i en hizib, er definisjonen av Hizib heretter en samling av wirid (avledet fra Koranen eller profetens hadith) som brukes til å be Allah om hjelp til å håndtere fysiske og åndelige problemer , både verdensanliggender og det hinsidige.
På grunn av størrelsen på fadhilahen til en Hizib, og dens spesifisitet, blir Hizibs forståelse mer spesifikk. Hizib er ikke lenger bare en serie av wirid, men er en beskyttende kraft for de som er lette å lese den. Hizibs spesialitet ligger ikke bare i skapelsen, men også fordi ikke en hvilken som helst Ulama kan lage Hizib. Det er derfor vi til nå bare vet svært lite om de forskjellige lesningene som kalles Hizib. Blant andre Hizib Maghrabi, Hizib Barqi, Hizib Iqbal og andre, hvor antallet sammenlignes med lignende målinger er svært lite. Spesialiteten til denne Hizib er dens skapelse av Ulama/Wali som er spesielt laget for visse kretser.
Ikke alle wirid-seriene kan kalles Hizib. Selv om de ser like ut. Begge er nemlig en samling av vers, dhikr og bønner som ble valgt ut og satt sammen av den berømte Salafush shalih-lærden som Waliyullah. Det er en serie wirider som heter Ratib. I dag trives Ratib-menighetene overalt. Fordi det er "kaldt" og ikke gir bivirkninger innvendig. Veldig kjent er Ratib Al-Hadad skapt av en Wali Qutub Al-Habib Abdullah bin Alwi Al-Haddad, eller Ratib Al-Atthas skapt av Wali Qutub Al-Habib Umar bin Abdurrahman Al-Atthas.
Det som skiller en ratib fra en annen eller en hizib fra en annen er asraren som finnes i hver serie med vers, bønner eller hadith-sitater som er tilpasset Waqi'iyyah (bakgrunnen til komposisjonen, red.). Men selv om den vises i samme Waqi' og av samme kompilator, ble ratib fra begynnelsen designet av Aulia for offentlig forbruk, selv om den fortsatt er effektiv. Alle kan øve på det for å styrke sin egen festning selv uten behov for diplom, selv om det selvfølgelig er mer avdhal om det er med diplom.